......Den spennende fortsettelsen av bygdeliv!

I går var jeg på forening. Tatleforening. Skravleforening. Jenteforening. Dameforening. Kjerringforening. Kjær forening har mange navn. Vi møtes en gang i måneden. I går var det et halvt år siden sist. For vi har blant annet vært opptatt av å gå i andre foreninger. Jeg har i hvertfall gått noe voldsomt i andre foreninger og møter. Personalmøter på jobb,foreldremøter på skolen,foreldremøter i barnehagen,sykepleiermøter,husfelleskap,demensgruppemøter,eldreomsorgsveiledningsgruppemøter,oppgaveskrivningsmøter,zumbamøter,stevnemøter..for ikke å snakke om alle møtene mannen går på. Her er vi veldig glad i å møtes. Kanskje vi møter hverandre i døren av og til. Kanskje jeg møter meg selv også...?

Når sant skal sies, tror jeg ikke jeg har hatt det så travelt før som etter at jeg flyttet ut til denne øya. Som skrevet, var jeg mange smuler skeptisk; (altså en hel brødskive) til å flytte til denne saubefengte plassen med for mye traktorer og for lite kaffebarer. Hvordan ville det bli å bo i nærheten av svigermor? Var hun egentlig en ulv i fåreklær? En artig kollega har lært meg et nytt ord angående svigermor. Du vet, den stikkete saken man fester en kompresjonsbandasje med..vet du ikke hva det er? Kom på sykehjemmet, så skal jeg vise deg. Eller den artige kollegaen min kan vise deg. Bare se etter en spretten kar i hvitt som ler bare du ser på ham. Så sier han sikkert med fortvilelse i stemmen: " Hjelp! Hvor er alle de sju desinfeksjonsflaskene jeg hadde i lommene..?!" på gebrokkent vestlandsdialekt. At den lille saken stikker, er sikkert og visst. Jeg snakker om det som du fester en kompresjonsbandasje med. Som kan minne om svigermor. Men ikke min! Hun er ikke i nærheten av noe sånt. Det må en høygaffel til. Nei, nå rolser jeg fælt..Leeeeeena da. Sorry, svigermor!

Her er mange aktiviteter å være med på. Både fysisk, psykisk, åndelig og sosialt. Både for store og små. Fotball. Mer gidder jeg ikke å skrive om det. Barneidrett, kor, søndagsskole. Ikke før har man kommet inn døra, før man halser ut igjen med fiskekaker i brun saus i den ene hånda og revet gulrot i den andre. Ungene bærer poteter, fotballsko og sanghefte. Jeg har med en pakke Sobril på baklomma sånn i tillfelle. Ja, det har vært endel svinn på sykehjemmet de siste par årene. Tut og kjør. Oi, hvem var det sin rullator som føyk forbi? Vi ankommer det ene målet etter det andre. Det sparkes, hoppes, springes, synges. Når ungene har fått tynt ut siste rest av energi, er det de voksne sin tur. Det zumbaliseres. Tut og kjør. Jeg rasker med meg noen naboer og kollegaer. Jeg truer med avvik i kvalitetslosen hvis de ikke blir med. Her må jammen folk bidra med sitt til å holde sykefraværet nede! Mannen min ror på romaskinen nede i kjellerstua. Det har hendt tidligere i historien. Nå foregår det mest åndelig. Om sommeren sykles det. Rundt øya. En voldsom fysisk, psykisk og åndelig opplevelse. Jeg har stressende musikk og Runkeeper i ørene. Konkurrerer mot meg selv. Dreper mange brunsnegler på veien. Klisj, klasj. Mannen min gjør noe sosialt ut av det også. Sykler innom annenhvert hus. Etter et par dager kommer han hjem med all slags unnskyldninger. En som han besøkte hadde et toalett med automatisk spyling av bakenden. Dette måtte jo studeres og prøves ut. Et titalls ganger.

Det eneste jeg ikke har involvert meg i er politikken. Men tror ikke det er så lurt heller. Forresten er ordføreren lesbisk. Det var en som kunne styre sin begeistring i så måte: " tenk, og så ei lesbe! Ei lesbe til ordfører!" Det forstår jeg svært godt. Jeg husker fra studietiden min i Oslo; alle lesbene som lå rundt og slang. På benker, på fortau, på t-banestasjoner. De var til ingen nytte. De så på meg med et glassaktig blikk og et fårete smil. De kunne ingenting. Analfabeter hele gjengen. De var verre enn romere og uteliggere. De kunne ikke spille trekkspill en gang. Så det er nok best å holde seg unna politikken. Jeg kan ikke holde på med sånne skeive ting. Det er nok å ha en skeiv katt. Og noen skeive venner. Ingen spiller trekkspill, men pyttsann. Katten kan iallefall male. Ikke verst bare det. Han har startet sitt eget malerverksted i kjellerstua. Når romaskinen allikevel bare står og støver ned, kan jo katten bruke kjellerstua til noe fornuftig. Hvis ikke han finner på at han vil bruke romaskinen. 

Innimellom all denne møtingen og aktiviseringen skal det jobbes. Dag og kveld. Noen må passe ungene mens mannen prøver ut dette toalettet med automatisk spylingsfunksjon. Et tiltalls ganger. Og svigermor som trodde hun skulle pensjonere seg? "Jamæn sa' jeg smør, jeg, sa kjærringa, fik smult paa brødet."