Fysiske utfoldelser, deriblant Zumba og spiselige utfoldelser,deriblant høgkarbo.

Har vært å rista løs på alt som det går an å riste på, både det mettede, enumettede og flerumettede fettet. Har nemlig vært på Zumba. Utrolig hvor gøy det er å slenge armer, bein, pupper og diverse andre løse deler hit og dit. Den firedobbelte haka fungerer som et trekkspill, bare uten musikk. Til og med øyelokksfettet svinger seg galant til de latinske rytmene. Jeg trenger iallefall ikke å måle fettprosenten, er jeg heldig, kan det jo hende den er oppi 100 %!! Jeg kan ikke love at alle med en BMI på mellom 17-40, ikke vil bli fornærmet over det jeg skriver. Hvis du i tillegg vet hva midjemålet og overarmsmålet ditt er og drikker flytende protein, ja, da får du heller lese på en alminnelig fitness-blogg. Dette er iallefall en meget alternativ fitness-blogg. Hvis du derimot ikke vet hva BMI' en din er eller hva BMI i det hele tatt betyr og har et sunt/usunt ( alt etter som) forhold til kroppen din, ja, så les med forhåpentligvis god fornøyelse. Jeg skriver stort sett med utgangspunkt i meg selv, for det er den personen jeg kjenner best. Jeg står for det jeg skriver ( selv om jeg sitter akkurat nå). Ja, Zumba er altså det store i mitt liv for tiden. Jeg kjører Zumbabil to ganger i uka hvis det passer inn i familie/ jobb-kabalen. Rasker med meg noen kollegaer og naboer. Jeg får bidra med mitt til å holde sykefraværet på jobb nede og opprette en god folkehelse i kommunen. Det er også tilbud om Zumba på et par andre øyer i kommunen. Jeg overveier behovet for en Zumbabåt etterhvert. Synes jeg husker det stod i lokalavisen at det skulle komme asylsøkere til kommunen. Da kan jeg jo bidra med integrering til latinske rytmer. Hvis jeg anskaffer meg en fargerik lyslenke, høyttalere utenpå bilen med mongo-bongomusikk og ordne til muligheter til å sitte på taket, ja, så kan det jo bli noe gjenkjennelig for våre nye landsmenn. De utlendingene jeg pleier å ha med meg i bilen nå, ser ut til å trives med denne type integrering. Altså, Zumba er utelukkende positivt. Hvis jeg ikke får gått på Zumba en dag, kjenner jeg på en uforklarlig angst og depresjon. Livet blir meningsløst. Nå har jeg i årenes løp prøvd mye forskjellig hva angår fysiske utfoldelser. Jeg var vel i 18-årsalderen første gang jeg prøvde aerobic. Jeg husker at instruktøren lignet på en barbiedukke og at det så upraktisk ut å hoppe opp og ned med det lange hvite håret. En annen gang var det en mann med, en tjukk mann med store tatoveringer. Da vi gikk opp på steppen, gikk han ned. Og da vi gikk ned, gikk han opp. Da vi gikk til høyre, gikk han til venstre osv. Det var fasinerende å se på. Ellers har jeg trent danseaerobic, bokseaerobic, step/styrke, spinning, pilates, gravid-yoga, sirkeltrening, bodybalance, afro-aerobic og egentrening på treningsapparater. Så har jeg alltid likt å sykle avgårde i full fart med vind i ansiktet og musikk i ørene. Men har jeg minsket på det mettede, enumettede og flerumettede fettet av all disse svette aktivitetene? Både óg. Jeg klarte det best før mitt eget bryllup. Da klarte jeg til og med å spare neglene også. En bragd bare det! Da gikk jeg. Gikk og gikk. Bodde midt i Oslo sentrum og hadde ikke så stort behov for offentlig transport. Så var det så mye fint å oppleve underveis. Oppdaget stadig nye veier, hus, innvandrerbutikker og folk. Trente på treningssenteret i tillegg. Men spiste smågodt og ofte pizza på Peppe's. Men å gifte meg og få tre unger på rappen gjorde utslaget. Fettcellene formerte seg i rekordfart og de ser ut til å ha evig liv. Jada " mer å ta i, mer å være glad i" og "bein er for hunder, kjøtt er for menn". Ja, jeg kan disse ordtakene, men de begynner å bli oppbrukt. Kanskje det også har noe å si at jeg giftet meg med en matglad mann?! Jeg har foreslått for søsteren min at hun og jeg kan bytte ektemenn for ett år. På et tidspunkt veide søsteren min og mannen hennes like mye som min mann tilsammen. Ja, de er slanke! Men de har ikke så stor leilighet heller. Utrolig at søsteren min og jeg er så forskjellige. Hun kan ha problemer med å finne små nok størrelser og jeg kan ha motsatt problem. Men jeg får ikke se så svart på det. Jeg slipper å bruke ullundertøy om vinteren på grunn av naturlig polstring. Det er ikke noe problem for meg å sitte på en hard stol, for jeg har alltid med meg "pute". Det gjør ikke noe om jeg faller, da bare triller jeg avgårde. I tilfelle krig, trenger jeg ikke noe matlager, det bare har jeg med meg på kroppen. Jeg synes ikke kostholdet mitt er så hakkende gale heller! Jeg spiser om ikke så sunt, så variert, om ikke jevnt, så trutt. Tidligere prøvde jeg meg på et livvstilskurs i kommunen. Det var visst viktig å ha veska full av kokte egg i tilfelle man skulle falle i synd på butikken. Da var det bare å glefse i seg et egg eller tre. Men jeg gikk lei og ble gravid istedenfor. Jeg har forstått at det er nøkkelhullprodukter som gjelder. Alt det andre gir bare dårlig samvittighet. Så er det lavkarbo som er aktuelt og ikke høgkarbo. Men jeg er avhengig av mine to brødskiver til frokost, hvis jeg ikke får det, ja, da blir livet meningsløst. På jobb spiser jeg mine tørre knekkebrød med laksepålegg. Til middag spiser jeg opp all den dårlige samvittigheten, det vil si potetene, risen, pastaen. Høgkarboen lyser opp i stua. På sykehjemmet hvor jeg jobber serveres det fisk mandag, onsdag og fredag. Det blir servert her hjemme også på de samme dagene. På fredagen bare i teorien. På fredag begynner jo helga og den varer jo til tirsdag. Det vil si at fisk på mandag er også bare i teorien. På onsdag er det jo lille- lørdag...så da....kremt. Når det er helg, må jeg jo ha chips. Jeg tror det hjelper at potetene er mindre. De blir liksom mindre høgkarbo. Jeg måtte nok tatt kontakt med presten for å få en syndsforlatelse tirsdagen etter helga, hvis jeg skulle kost meg med hele poteter i chipsposen. Så er det Sjokoladen da. Jeg så et Puls-program en gang og det har brent seg fast i minnet det som ble sagt om sjokoladen. Jeg ble både glad og lei meg.Jeg kan spise 9 gram mørk sjokolade om dagen. Jeg ble glad fordi jeg kunne spise sjokolade hver dag og lei meg fordi det bare var 9 gram det var snakk om. Men dessverre, jeg har aldri veid sjokoladen og kommer aldri til å gjøre det heller. Jeg vet at en sjokoladeplate er på 200 gram. 200 gram smaker veeeeldig godt. Dårlig samvittighet kommer i mange smaker, farger og fasonger. Håper den dårlige samvittigheten blir nøkkelhullsmerket snart.