Prestefruen

Hvordan ser du for deg en prestefrue? Hvordan ser prestefruen ut? Hva er hun opptatt av i det daglige? Hvordan ser det ut hjemme hos prestefruen? Hvilke egenskaper har hun? Hvilke hobbyer og interesser? 

Jeg har en mann som studerer teologi. Nå er han mer på slutten enn på begynnelsen. Når det gjelder studiet. Han har som mål å bli prest. Det er greit nok; han er en voksen mann med stemmerett. Men hva gjør det med meg? Prester pleier jo som regel å være gift med prestefruer. Har ikke hørt at de kan være gift med andre enn prestefruer...?? Mannen min hadde et valg. Jeg hadde ikke et valg. Jeg er en prest som er gift med fruen...nei, omvendt. I nærmeste fremtid. Men jeg hadde aldri i mine våteste, villeste fantasier forstilt meg et liv som......PRESTEFRUE....???? Ja, jeg tror på Gud og Jesus. Jeg pleier som regel å ha tro på folk, men jeg virkelig MANGLER prestefrue- genet.

Punkt 1: jeg er absolutt ikke noe A- menneske. Det er viden kjent over det ganske land. Jeg er på stadiet B/C.  Hvordan i fuglane skal jeg klare å komme meg opp på gudstjenesten..?? Og dere som kjenner meg godt, vet at alle forsøk på smil før klokka har passert 12, blir noen merkelige grimaselignende ansiktsuttrykk. Jeg synger iallefall ikke salmer på den ugudelige tida av døgnet (for meg iallefall). 

Punkt 2: jeg har altfor lite fordommer. Jeg trives stort sett med alle slags folk i alle slags lag av samfunnet. Deler av min barndom hadde jeg på rehabiliteringsinstitusjoner for tidligere rusmisbrukere og alkoholikere og jeg kom på godfot med flere av dem. Altså, familien min jobbet der. På grunn av å levd i en nomade- familie, har jeg jo møtt forskjellige slags folk opp igjennom. Jeg bodde også noen år i hovedstaden og møtte på berykta homofile, transvestitter, transeksuelle, tiggere, afrikanere, iranere, psykisk syke, rusmisbrukere, prostituerte og Oslofolk. Noen ble gode venner av meg. 

Punkt 3: jeg er ikke så glad i kaffeselskaper. Ja, jeg liker kaffe og ja, jeg kan spise litt kake ( helst sjokoladekake, suksessterte eller marsipankake). Men jeg mangler nok også kaffeselskaps-genet. Jeg vil mye heller bake 10 brød, danse zumba i 3 timer eller sykle i 4. Gå opp på Galdhøpiggen og ned igjen. Ta meg en sykkeltur på dresinbanen i Valdres. Reise til Japan og spise så mye Sushi jeg bare orker. Reise til Danmark og gå på stranda. Reise til Tyskland og spise pølser. Generelt liker jeg veldig godt å reise. Bare jeg slipper disse kaffeselskapene. 

Punkt 4: jeg har ikke kaffeasjetter med hull langs kanten. Jeg skal ikke nevne navn, men jeg fikk fortalt hvordan det hadde vært å være på kaffebesøk hos prestefruen et sted i dette landet. Jo, det hadde seg sånn, det var så upraktisk å spise syltetøy med teskje av disse asjettene med hull langs kanten. For da rant jo syltetøyet ned i hullene og ned på duken. Det var jo aldeeeeeeles....idiotisk. Slike hullete asjetter har jeg altså ikke. Men det skal jeg antagelig være glad for. Så slipper folk å irritere de små hodene sine med det. For det finnes jo ikke noe annet å bekymre seg over her i verden. Å, neeeeeida. Det er bare noen millioner som dør i krigshandlinger og sultkatastofer. Håper bare de ikke har asjetter med hull i langs kanten. Som dronningen Marie Antoinette sa så klokt: " hvis de fattige ikke har råd til å spise brød, så la dem spise kaker."

 Punkt 5: jeg er ikke direkte avholdskvinne. Jeg liker å ta meg et glass eller tre av det sterke hvis det byr seg en anledning ( og da da er det ikke solbærte jeg snakker om). Hikk..

Punkt 6: røykt har jeg også gjort. Passiv røyker har jeg vært hele oppveksten. Husker at pappa prøvde å slutte. Da hev han tobakken inn i ovnen. Men så kom det fotballkamp på fjernsynet og da måtte lille meg gå til en kiosk og kjøpe ny tobakk. Dette var på 80- tallet og ikke 18- årsgense ved kjøp av røyk. Det var tider det. I studietida i Oslo tok vi frem vannpipa da vi skulle kose oss. Da røykte vi frukttobakk for full guffe til røyken stod ut ørene på oss. Det var tider det.

Punkt 7: jeg har ikke alltid vært snill pike. Kanskje jeg er et får i ulveklær..? Nei, omvendt. Men det skal jeg ikke gå inn på. Det finnes grenser.

Punkt 8: huset er ikke skinnende rent og ryddig. Bare et fåtall med dager i måneden iallefall. Første gang jeg hilste på den nye presten var jeg totalt uforberedt. Mannen min tenkte i sitt enkle sinn at presten kunne få en omvisning i huset. I et bomba hus. Jeg lå på sofaen og halvveis sov da han kom. Håret stod nok rett til værs da vi håndhilste. "Har du vært på nattevakt?" lød spørsmålet. Søren, hvorfor hadde jeg ikke vært på nattevakt!! Skulle ønske jeg kunne svare bekreftende på det! Da hadde jeg iallefall en unnskyldning. For det er jo bare når man har vært på nattevakt av man blir trøtt og sliten. 

Jeg kunne sikkert ramset opp flere punkt. Men det jeg trenger er en stunt- prestekone. Som kan steppe inn ved gudstjenester, kaffeselskap og offentlige....et eller annet. Ta kontakt, så tar vi et intervju. Jada, du skal få kaffe. og en kanelbolle hvis jeg har. Men ikke på en hullete asjett.