Å møte veggen

Det er fredag og helg og jeg sitter med beina høyt hevet som om jeg skulle være gravid i 9.måned. Varm kaffe i koppen og en pose full av sukker på en armlengdes avstand ( det vil altså si syndige, mørkebrune og deilige sjokoladebiter..) Jeg er like takknemlig for hver dag jeg slipper å begynne på medisiner mot magesår. På grunn av all kaffedrikkingen altså. På dager som denne, fredag og helg, blir det gjerne noen liter....det betyr; jeg er utslitt. Dautrøtt. Fullstendig gåen. Dasjen. Det går i baddel. Er biringe og biråden. Fesen. Dualigt óg. Føler meg rett og slett som en ånnass. Men vanari. Om det er klokt av meg i det hele tatt å blogge nå, etter åndsverksloven, det kan jeg ikke uttale meg om. Men når du ser jeg begynner å stokke om på ordene, så foreslår jeg at du heller avslutter lesinga av dette innlegget og heller ser på en god film. Hva en god film er for deg da. Men det håper jeg inderlig at du vet selv. Utfallet av dette innlegget kan jo bli noe inkjevetta. 

Men det jeg har tenkt litt på i kveld, er om alle mine aktiviteter kan føre til at jeg møter veggen? Det har jo vært ei travel uke; riktignok var jeg syk noen dager, da levde jeg i en snottete boble og snubla rundt i nattkjolen og katten hele dagen. Hadde på meg brillene istedenfor kontaktlinsene, for halve døgnet gikk jo bort i soving, og de som har prøvd å sove med kontaktlinser på, vet at det kan være en smule ubehagelig. Inntørka plast på øynene er ikke å foretrekke. 

Altså; jeg svimla rundt her i huset ( venner meg aldri til bruk av briller...). Men hva var nå egentlig poenget...ja, jeg advarer deg...dette kan bli noe inkjevetta. Altså, bortsett fra at jeg ble slått ut av en virusinfeksjon i noen dager, så er det travelt. Synes jeg. På det jevne. Jeg må prestere. I forhold til jobb, i forhold til arbeidskollegaer, i forhold til arbeidsgiver, i forhold til ungene, i forhold til mannen, i forhold til studiene, studerer altså BÅDE eldreomsorg og demensomsorg. Nært forbundet, men likevel to separate studier. 

Så er det alt som skal gjøres i huset og siden jeg ikke er hjemmeværende husmor, har jeg ikke mulighet til å følge opp. Er som regel alltid på etterskudd. De skulle bare visst...de som kommer på besøk...hvordan det egentlig ser ut til vanlig!! Hysj.....du trenger ikke snakke høyt om det. Men det er virkelig en...kulturell.. eller åndelig opplevelse å støvsuge under bordet når det har gått noen dager. Kan ikke beskrives, bare oppleves. Og de lydene! Av smulene! I støvsugerslangen..men man blir jo litt oppgitt når det kort tid etter man har støvsuget, nesten blir like skittent igjen, før man har fått fullført ordet : "støvsuger.." 

Jeg liker å ha det rent og ryddig. Hvem gjør ikke det? Det klarte jeg også å oppnå ganske bra da jeg ikke hadde sånne små mennesker i hus! Ja, jeg vet det finnes vaskehjelper som snakker gebrokkent norsk. Men punkt 1: det er egentlig ikke vaskinga som tar mest tid, men det er ryddinga. Og det er det ikke måte på. Punkt 2: jeg har ingen stormende følelser når det gjelder å få en fremmed person som snakker gebrokkent norsk til å rote eller rydde i mine personlige ting...særlig når jeg ikke selv helt har oversikt over hvor alt befinner seg.. Punkt 3: økonomi spiller en rolle og Punkt 4: husarbeid ser jeg på som hverdagsmosjon og det skal man ikke kimse av! 

Men poenget mitt var...alt dette som jeg holder på med. Alle møter man bør få med seg, alle sosiale lag og festligheter der man skal spise, prate og vise tennene, så skal jeg ha en eksamen før jul, så skal jeg handle julegaver og bursdagsgaver året rundt, så skal jeg sykle og danse Zumba, så skal jeg følge med på nyheter ( det har det dessverre blitt lite av, lurer på om vi har fått ny statsminister..?), så skal jeg opprettholde kontakten med familie og venner i dette langstrakte landet ( takk Gud for FB), så skulle jeg gjort endel i hagen ( og jeg har overhodet ikke grønne fingre..), så skulle jeg fullført maleprosjektet mitt ( maler barnemøbler), så har jeg revolusjonerende planer for lekehytta, så skal jeg holde meg faglig oppdatert ( prøver på det via studiene iallefall), og når skal jeg begynne på musikkskolen og få fullført pianoopplæringen? (Jeg kan ikke noter skikkelig, må bare spille for fri hånd, så hadde det vært kjekt å kunne spille i forsamlinger ved behov), og når skal jeg få forsette med franskopplæringen? ( tok et fransk-kurs i Oslo engang; J'ai appelé Lena. J'ai trop à faire). Elsker det språket. Det er så sensuelt!!

 Nå har du vel mange bekymringsrynker i pannen og eventuelt andre steder det kan være aktuelt å ha bekymringsrynker. Du tenker kanskje at jeg er i høyrisikosonen for å møte veggen. Den berømmelige veggen. Men er det utelukkende negativt..? 

I huset hvor jeg bor er det ikke så stort boareal. Det er heller mange små rom. Så her er det mange muligheter for å møte veggen. Men det trenger ikke være så forferdelig..? Hvis jeg er trøtt og sliten, kan jeg sette meg ned og hvile ryggen mot en vegg. En gang i barndommen ble jeg så aldeles fryktelig solbrent, og da fungerte hjørnet på en vegg utmerket til å klø seg på ryggen på. Og når jeg tenker tilbake på farmor sin kjeller og den deilige kjellerlukta som satt i veggene der; det var en fantastisk lukt. Jeg kom nesten i en transe-lignende kjellerlukttilstand. Ble rusa på kjellerlukt. 

En annen ting er at det kan være mange flotte bilder og malerier på veggene. Bare ta deg en tur i for eksempel Nasjonalgalleriet i Oslo. Så er det alle disse flotte tapetene som har kommet på markedet nå. Nå skal jo for eksempel en vegg skille seg ut med en nydelig tapet. Så ofte kan man få et positivt møte med veggen. Så om jeg møter veggen, så trenger ikke det å være så hakkende gale. 

Prøv å se på veggen din med et nytt blikk. Kan hende du får en Aha-opplevelse.